Grunnlovens § 112 gir enhver rett til et levelig miljø for nåværende og kommende generasjoner, dette innebærer også et levelig klima. Miljøparagrafen er en rettighetsbestemmelse som pålegger staten å beskytte miljø og klima mot uforsvarlig risiko og skade, både ved aktive handlinger og ved å avstå fra klimafiendtlige handlinger.
Nye oljefelt i Arktis undergraver klimamålene
Petroleumsaktivitet er et eksempel på en aktivitet som fører til økte utslipp med global effekt. Norge har både et rettslig og moralsk ansvar for oljen vi produserer uavhengig av om den brennes i Norge eller i andre land.
I dommen fra Oslo tingrett la man til grunn at klimagasser som stammer fra norskprodusert petroleum bare er relevant hvis denne klimagassen frigjøres til atmosfæren i Norge. Retten så da bort fra at de handlingene som er hovedårsaken til at nytt karbon slippes ut i atmosfæren, skjer i Norge. Retten ser også bort fra at det at det er uten betydning, både for de som bor i Norge og de som bor andre steder, hvor utslipp skjer. I dommen fra andre runde i Borgarting lagmannsrett ble det derimot slått fast at Norge har et ansvar for utslipp fra norskprodusert olje som forbrennes i andre land.
Klimavitenskapen har beregnet hvor mye ytterligere klimagasser det er rom for i atmosfæren innenfor Parisavtalens temperaturmål, såkalte karbonbudsjetter. Det er dokumentert at deler av verdens påviste petroleumsressurser ikke kan utvinnes hvis temperaturmålene skal nås. Utvinningstillatelsene omfattet av søksmålet gjelder ikke-påviste ressurser, som kommer i tillegg til de ressursene verden allerede har påvist og som inngår i beregningene av hva som kan utvinnes innenfor karbonbudsjettene.
Det er en misforståelse at Parisavtalen handler om at de ulike landene kun har ansvar for utslipp som skjer i sine egne land. Parisavtalen pålegger landene en kollektiv forpliktelse til med høyest mulig ambisjonsnivå å nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Vi vet at vi allerede har funnet mer olje og gass i verden enn vi kan forbrenne hvis vi skal klare målet om å holde oss under 1,5 graders oppvarming. Å ta opp mer olje, kull og gass enn det er plass til i en atmosfære som ikke skal overstige 1,5 grader, er derfor brudd på Grunnlovens § 112.
Utvinningstillatelsene søker å opprettholde nivået for norsk petroleumsutvinning etter 2030 – i en periode det er enighet om at utslippene fra fossilt brennstoff skal fases ut. Finnes det store oljefelt i nord kan vi ende opp med å produsere olje til langt etter 2070.
Tall fra SSB (2013) viser at dersom man kutter i norsk oljeproduksjon vil en tredjedel ikke bli erstattet av det internasjonale markedet. Det finnes ingen naturlov som sier at hvis Norge kutter sin oljeproduksjon, så vil markedet ta over. Det har en effekt hva Norge gjør med våre petroleumsressurser.
Norge er ikke i rute med utslipp innenfor våre egne landegrenser. Vi har økt våre territoriale utslipp siden 1990. Norges utslipp av klimagasser var i 2018 på 52,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (endelige tall for 2018 publiseres senere i 2019). Det er 1,74 millioner tonn høyere enn i 1990, en økning på 3,4 prosent.
At norske myndigheter påstår at vi ikke har ansvar for klimagasser vi eksporterer, fremstår som merkelig når vi klart sier at vi skal regulere andre problemer i samfunnet, som klasevåpen eller farlig avfall, på “tilbudssiden”. Det vil si at det er forbudt å produsere klasevåpen, ikke bare å kjøpe eller transportere dem. Tilsvarende er det sterke begrensninger på transport av farlig avfall på tvers av landegrenser, regulert i Baselkonvensjonen, som et eksempel på en type problem hvor reguleringen skjer på eksportstadiet.
Sårbart område
Områdene omfattet av søksmålet ligger i særlig sårbare naturområder i Arktis, og lisensene er derfor spesielt kontroversielle i forhold til lisenser lenger sør i norske havområder. I tillegg til klimahensynet, så mener miljøorganisasjonene at oljetildelingene må kjennes ugyldige på grunn av faren for alvorlig skade på det lokale miljøet. Både Polarinstituttet og Miljødirektoratet har frarådet leteboring i flere av områdene hvor det er tildelt letelisenser, deriblant innenfor iskantsonen. Iskantsonen er et økologisk «hotspot» og et område som er sentralt for hele økosystemet i Barentshavet. Når isen beveger seg frem og tilbake med årstidene bidrar den til algeoppblomstring som tilfører næring og virker som en motor og kilde til liv i Barentshavet. Det finnes ingen effektiv teknologi for å fjerne oljesøl fra is, som videre øker omfanget av et mulig akutt oljeutslipp. Ingen av de miljøfaglige rådene, som hovedsakelig handler om oljevirksomhet innenfor iskantsonen og polarfronten, ble fulgt under tildelingen av 23. konsesjonsrunde.
Saksbehandlingsfeil
Gjennom arbeidet med klimarettssaken ble det avslørt omfattende feil i statens vurdering av gevinsten av mulig framtidig oljeutvinning. Det ble på tildelingspunktet ikke gjort noen overordnet analyse av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tildelingen av de ti lisensene, og den siste tilgjengelige utredningen, som ble gjort i 2013 i forbindelse med åpningen av Barentshavet Sørøst, inneholdt en regnefeil på 130 milliarder fra departementets side, og i tillegg til flere andre alvorlige feil og mangler.