Return to Content

OM SØKSMÅLET

Klimasøksmålet er Norges første klimarettsak. Den omhandler ti nye tillatelser til oljeleting i Barentshavet, som regjeringen tildelte oljeindustrien i juni 2016.

I oktober 2016 saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom den norske stat for å tildele nye lisenser for oljeboring i Barentshavet, lenger nord og lenger øst enn noen gang tidligere. Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet har senere blitt med som partshjelpere. Klimasøksmålet har støtte i en bred koalisjon av enkeltmennesker og organisasjoner.

Advokatene Cathrine Hambro fra Wahl-Larsen Advokatfirma og Emanuel Feinberg fra advokatfirmaet Glittertind representerer saksøkerne i retten. Regjeringsadvokaten, ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, representerer den norske stat.

Første runde av rettssaken gikk for Oslo tingrett i november 2017. Saksøkerne vant ikke gjennom på sin hovedanførsel om at ti nye oljelisenser i Barentshavet bryter mot Grunnlovens miljøparagraf § 112, men dommeren slo fast at miljøparagrafen er en rettighetsbestemmelse, og at klima er omfattet av bestemmelsen. Miljøorganisasjonene anket deretter videre til Borgarting lagmannsrett og saken ble ført for retten i november 2019. Miljøorganisasjonene fikk ikke medhold i lagmansretten om at beslutningen om å dele ut letelisenser gjennom 23.konsesjonsrunde er et brudd med grunnlovens miljøparagraf 112. Dommen ga likevel organisasjonene en del viktige delseiere, som for eksempel at miljøparagrafen er et rettighetsbestemmelse. Dommen slo i tillegg fast at Norge også har et ansvar for utslipp fra oljen som blir eksport til utlandet. For en grundigere gjennomgang av dommen kan du lese mer her.

Saken er anket til Høyesterett og skal behandles 4.-12. november 2020.

Bakgrunnen for søksmålet

Miljøorganisasjonene mener tildelingen av nye utvinningstillatelser for oljeboring i Arktis er brudd på Grunnlovens miljøparagraf § 112, som skal sikre vår og framtidige generasjoners rett til et levelig klima.

Grunnlovens § 112 slår fast at borgerne har rett til et «miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares», og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten. I tillegg sier bestemmelsen at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Utvinningstillatelsene omfattet av søksmålet er de første som tildeles i Barentshavet Sørøst, og de første som tildeles i et nytt område på norsk sokkel på over 20 år. De innebærer en åpning av områder hittil uberørt av oljeindustrien, og innebærer et ytterligere steg for norsk oljeindustri inn i Arktis.

Utvinningstillatelsene legger til rette for nye funn og utvinning fra nye felt selv om allerede påviste petroleumsressurser i verden tar oss forbi målet om maks 1,5 graders oppvarming.

Norge har signert Parisavtalen, og dermed har vi forpliktet oss til å jobbe for å holde global oppvarming under 1,5 grader.

September 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling mot 2030. Utviklingsmålene fra FN ber blant annet verdens land om å “handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av dem”.

Siden dommen i Oslo tingrett har FNs klimapanel gitt ut tre nye rapporter som forsterker de alvorlige konsekvensene av ikke å greie målene i Parisavtalen, og forskningen sier at klimagassutslippene må halveres i løpet av ti år. Verden opplever allerede konsekvenser av oppvarmingen, som mer ekstremvær, stigende havnivå og mindre is i Arktis.

Norge er verdens syvende største eksportør av CO2.

Andre klimarettssaker i verden

Rundt 90 land har grunnlover som eksplisitt har anerkjent retten til et sunt miljø. Det finnes mer enn 600 rettssaker verden over hvor enkeltpersoner og frivillige organisasjoner har saksøkt på bakgrunn av at rettighetene deres påvirkes av klimakrisen.

I den såkalte Urgenda-saken i Nederland vant saksøkerne gjennom med sitt klimasøksmål i Høyesterett. Dommen kom 20. desember 2019 og slo fast at regjeringen må innføre tiltak for å forhindre klimakrise. Staten ble dømt til å måtte redusere de nederlandske utslippene av klimagasser med minst 25 % innen utgangen av 2020. Dommen har støtte i menneskerettighetskonvensjonen artikkel 2 og 8, retten til liv og retten til privatlivets fred.

En dom fra New South Wales i Australia fra 2019 handler om en omstridt tillatelse for et kullselskap, “Gloucester Resources v. Minister for Planning”. Dommen slår fast at konsekvensen av forbrenningsutslipp fra kull er produsentlandets ansvar, og at kullgruven ikke får utvidet lisensen sin ettersom det ikke er i tråd med det verdens karbonbudsjett.

I februar 2020 slo en ankedomstol i England fast at utbyggingen av en 3.rullebane på Heathrow er ulovlig fordi man ikke har tatt hensyn til Parisavtalen i planleggingen. Dette er første gang Parisavtalen har blitt brukt for å stanse planlagte klimautslipp. Det er Friends of the Earth, lokale myndigheter i London og en rekke andre organisasjoner som står bak klimasøksmålet.

Alle disse dommene baserer seg på at utslipp ikke vil være i tråd med verdens karbonbudsjett, og vil være relevante for dommerne i lagmannsretten i den norske klimarettssaken.

Internasjonal interesse

Klimasøksmålet har skapt debatt og bidratt til at spørsmålet om framtidig oljeutvinning og behovet for omstilling har blitt et langt viktigere politisk tema enn tidligere. Klimasøksmålet har engasjert nye stemmer i klimadebatten, blant annet mange jurister.

Søksmålet har fått omfattende mediedekning verden over og fått mange sterke støttespillere. Greta Thunberg, Leonardo DiCaprio, Emma Thompson, Jostein Gaarder, Hanne Sørvaag, Knut Nærum og Karl Ove Knausgård er blant dem som støtter rettssaken og sier nei til ny oljeutvinning i Barentshavet.

Det er nå en større andel av befolkningen som vil la olje ligge av hensyn til klimaet enn dem som ikke vil begrense utvinningen. Det politiske presset for å stanse letingen etter mer ny olje og gass er forsterket.

Flere tusen givere har bidratt til å finansiere klimasøksmålet. Første runde av innsamlingen høsten 2016 vant pris for vellykket crowdfunding.

Søksmålet har inspirert kunstnere. Morten Traaviks spektakulære teaterprosjekt «Århundrets rettssak», en klimarettssak om oljeutvinning i Barentshavet som utspilte seg i et amfiteater av is i Kirkenes i februar 2017, vant kritikerlagets teaterkritikerpris for 2016/2017.

Representanter fra andre land har engasjert seg. FNs spesialrapportør for miljø og menneskerettigheter, David Boyd, slakter norsk oljepolitikk etter et besøk tidligere i høst: “Nasjoner som er store petroleumsprodusenter, som Norge, bidrar til menneskerettighetsbrudd gjennom klimaendringene.” Les oppsummeringen til David Boyd.

Samu Kuridrani fra Fiji kritiserer Norge for å fortsette å lete etter olje, når landet hans allerede har problemer på grunn av klimaendringer: “Jeg blir sint når jeg hører at dere fortsetter å lete etter olje. Vi som bor i Stillehavet lever med klimaendringer nå. Å fortsette å utvinne olje fører til at vi drukner.”

Tidslinje

2016
  1. april: Norge signerer Parisavtalen               
  2. mai: Regjeringen tilbyr ti nye oljeutvinningstillatelser gjennom 23. konsesjonsrunde
  3. juni: Regjeringen tildeler ti nye oljeutvinningstillatelser gjennom 23. konsesjonsrunde
  4. juni: Norge ratifiserer Parisavtalen
  5. oktober: Greenpeace og Natur og ungdom saksøker den norske stat
2017
  1. februar: Oslo tingrett kunngjør rettsdatoen
  2. juli: Besteforeldrenes klimaaksjon blir med som partshjelpere i søksmålet
  3. november: Klimarettssaken starter i Oslo tingrett
2018
  1. januar: Oslo tingrett avgir sin dom
  2. februar: Natur og Ungdom og Greenpeace anker avgjørelsen fra Oslo tingrett, og ber om en direkte anke til Høyesterett
  3. april: Direkteanke til Høyesterett avvises. Saken sendes til Borgarting lagmannsrett
2019
  1. august: Naturvernforbundet blir med som partshjelpere i søksmålet
  2. november: Klimarettssaken starter i Borgarting lagmannsrett i Oslo
2020

23.januar: Borgarting lagmansrett avgir sin dom
24.februar: Miljøorganisasjonene anker til Høyesterett