Skip to content

Klimasøksmål

Vi har alle rett til et levelig klima §112

Menu
  • OM SØKSMÅLET
    • Derfor saksøker vi
    • Oppsummering fra retten
  • NYHETER
  • RETTSDOKUMENTER
    • HØYESTERETT
    • LAGMANNSRETTEN
    • TINGRETTEN
Menu
Advokat Cathrine Hambro blir intervjuet av TV2s Finn Ove Hågensen. Foto Johanna Hanno

Ber Høyesterett avsi en dom som barnebarna vil være stolte av

12.11.202012.11.2020

På siste dag i Høyesterett avsluttet miljøorganisasjonenes advokat, Cathrine Hambro, sin replikk med å appellere til dommerne: 

– Barnebarna vil merke klimakrisen på en helt annen måte enn rettens medlemmer. Og disse barnebarna vil vite om de hadde en bestefar eller bestemor i Norges Høyesterett. Jeg vil oppfordre dere til å avsi en dom som barnebarna vil være stolte av.

Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte i 2016 den norske staten for tildelingen av ny oljeboring i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet er partshjelpere. Organisasjonene mener at oljeboringen bryter med miljøparagrafen § 112 i Grunnloven som slår fast at borgerne har rett til et levelig miljø og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten. Saken har vært prøvd i Oslo tingrett i 2017 og i Borgarting lagmannsrett i 2019.

Avslørt skremmende syn på klimaendringene

I Høyesterett har Regjeringsadvokaten argumentert for at oljeboring ikke vil krenke enkeltindividers rettigheter. Siste dag i retten henviste Fredrik Sejersted til den fiktive TV-serien “Okkupert”, hvor Norge blir invadert av Russland, for å belyse de potensielle negative konsekvensene av nedtrapping av norsk olje. Miljøorganisasjonene kaller argumentasjonen for helt vill.

– I retten har staten argumentert for at Grunnloven ikke gir oss rett til et sunt miljø, at Norge ikke har ansvar for norskprodusert olje som brennes i utlandet, og at oljeboring i Arktis ikke skiller seg fra oljeboring andre steder på norsk sokkel. Det er helt villt. Jeg er glad for at dette søksmålet har vist hvor ulogisk norsk olje- og klimapolitikk faktisk er, og hvor vanskelig det er for en flink advokat å forsvare den, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.

Omfattende feil og hemmelighold

Et viktig bevis i rettssaken, var den nylige avsløringen om at Olje- og energidepartementet holdt tilbake informasjon fra Stortinget om at oljeboring i Barentshavet kan bli ulønnsom, og føre til tap i milliardklassen.

Staten bagatelliserte hemmeligholdet, og hevdet at det hadde vært en grundig intern saksbehandlingsprosess. Regjeringsadvokaten mente at oljeregelverket legger opp til brede, offentlige høringer, men i denne saken har nøkkelinformasjon blitt holdt skjult fra Stortinget, folket og domstolene i over sju år. 

– Det er en skandale at vesentlig informasjon bevisst ble holdt tilbake fra Stortinget og to rettsinstanser. At skattebetalerne kan tape milliarder på oljeutvinning er selvsagt relevant. Statens forsøk på å avfeie saksbehandlingsfeilene som uviktige føyer seg inn i en lang rekke av pinlige og skremmende utspill fra den kanten, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

Voksende støtte til klimasaken

Siden 2016 har kunnskapen om klimatrusselen blitt betydelig skjerpet, og støtten til klimasøksmålet har vokst.

– Da vi saksøkte staten for fire år siden ble vi anklaget for å nærmest undergrave demokratiet. Nå får vi støtte fra Norges institusjon for menneskerettigheter, FN og tunge miljørettslige miljøer. Samtidig har millioner av barn og unge streiket fra skolen i klimaprotest. Det er en helt annen bevissthet om klima og natur enn i 2016. Jeg har sterk tro på at når høyesterettsdommerne i dag leser Grunnlovens miljøparagraf, så er det åpenbart at den gir rettigheter og setter grenser for hva dagens politikere kan gjøre, sier Pleym.

Behandlingen av klimasøksmålet i Norges Høyesterett har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Prestisjetunge The New York Times, britiske BBC og Reuters har omtalt saken. FNs spesialrapportører David Boyd og Marcos Orellana har spurt om Norge vil være en klimaskurk eller klimahelt.

– Formålet med Grunnloven § 112 er å beskytte folks rettigheter til et sunt miljø, nå og i fremtiden. Da må vi unngå at utslipp skjer uten at vi har en troverdig plan som viser at atmosfæren har plass til utslippene. Etter at de har skjedd er det for sent. Høyesterettsdommen kan utgjøre en enorm forskjell for fremtiden for de yngste av oss, sier Woie.

Det ble ikke sagt noe fra høyesterettsjustitiarius om når dom kan forventes.

–-

Detaljerte oppsummeringer fra hver dag i retten her.

Rettsdokumenter fra Høyesterett finnes her.

Bilder og video her.

Kontaktinformasjon:

  • Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, frode.pleym@greenpeace.org
  • Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom, theresew@nu.no
  • Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet, sal@naturvernforbundet.no
  • Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, steinarwc@gmail.com

Search

Categories

  • Nyheter
  • Om søksmålet
  • Oppsummeringer fra retten
Follow us on Facebook

Recent Posts

  • Dommen: – Klimaet er rettsløst
  • Dommen i klimasøksmålet kommer tirsdag
  • Mens me ventar på dommen: Dette har me fått til gjennom klimasøksmålet
  • Ber Høyesterett avsi en dom som barnebarna vil være stolte av
  • Oppsummering fra siste dag i Høyesterett

Archives

  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • juni 2020
  • april 2020
  • februar 2020
  • januar 2020
  • november 2019
  • oktober 2019
  • september 2019
  • april 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • november 2017
  • februar 2017
  • januar 2017
  • november 2016
  • oktober 2016
© 2023 Klimasøksmål | Hjemmesidet er arkivert