Er klimasøksmålet en menneskerettighetssak?
Regjeringsadvokat Sejersted fortsatte sitt forsvar for staten. I Klimasøksmålet har Norges institusjon for menneskerettigheter sendt inn et støtteskriv som mener klima kan tolkes som del av menneskerettighetene, slik miljøorganisasjonene mener (NIM). Sejersted forklarte hvorfor staten mener oljevirksomhet i Barentshavet ikke innebærer et brudd på menneskerettighetene (EMK artikkel 2 og 8), det vil si retten til liv og retten til respekt for privatliv og familieliv.
Han mente disse artiklene ikke passer å bruke i klimasaker. Man kan ikke koble materielle skader til klima, kun tradisjonelle miljøskader og forurensning, som for eksempel et konkret giftutslipp i et begrenset område som påfører helseskade for enkeltpersoner. Sejersted mente konsekvensene av klimautslipp er annerledes. De er på samfunnsnivå og ikke på enkeltindivider. Å tolke disse i lys av klima ville i så fall vært en «radikalt nyskapende tolkning», sa han.
For det andre argumenterte Sejersted med at artikkel 2 og 8 handler om individuelle og ikke kollektive rettigheter og derfor ikke kan brukes i denne saken, ettersom det er miljøorganisasjoner og ikke enkeltpersoner eller enkeltmedlemmer som fører saken.
For det tredje mente Sejersted at Norge ikke har et folkerettslig ansvar for hvordan oljen som eksporteres blir brukt. Han gjentok at det er landet hvor utslippene forbrennes som har ansvaret for disse utslippene. Her var lagmannsretten uenig med staten, og mente at Norge har ansvar for eksporterte utslipp. Sejersted mente at klimasøksmålet er et angrep på Norges største eksportindustri og at dersom oljeeksport er brudd med menneskerettighetene, er dette et vedvarende brudd allerede i dag.
Om saksbehandlingen og gyldigheten av vedtakene
Resten av dagen tok regjeringsadvokat Anders Wilhelmsen over. Han gikk gjennom den norske oljeforvaltningen for å vise at staten mener alle saksbehandlingskrav er tilfredsstilt i denne saken, og at omfattende arbeid (med masse utredninger og rapporter) gjør at oljetillatelsene er gyldige. At miljøorganisasjonene har påpekt en rekke feil og svakheter ved dette omfattende arbeidet, mente han var mindre viktig.
Helt på tampen av dagen kom han til de økonomiske beregningene og avsløringen om at Olje- og energidepartementet har holdt tilbake et notat fra Oljedirektoratet som viser at en åpning av Barentshavet sørøst kan gå i minus.
For det første mente staten at lønnsomhetsberegningene som ble fremlagt for Stortinget kun må anses som gjetninger på et tidlig stadium. Det er først når man har åpnet et område, bedrevet leteaktivitet og gjort eventuelle drivverdige funn at man kan vite om det vil lønne seg med oljevirksomhet. Det er med andre ord uansett snakk om svært usikre estimater og det mente staten at også Stortinget har vært innforstått med.
I tillegg hevdet Wilhelmsen at det verken er et problem eller en feil at inntektene og utgiftene som ble presentert for Stortinget ikke var beregnet i nåverdi. Han mente de presenterte beregningene var et resultat av faglige vurderinger og skjønn fra departementet. «Det er departementet som bestemmer og avgjør beslutningsgrunnlaget og hvor omfattende lønnsomhetsberegninger man skal gjøre. At noen ansatte i Oljedirektoratet ville ønsket å ha med mer omfattende beregninger betyr ikke at det er gjort en feil», sa Wilhelmsen. Han stilte også spørsmålstegn til hvorfor departementet skulle ha et behov for å fremstille åpningen av Barentshavet som mer lønnsom enn det egentlig er og hva motivet for dette skulle være. Og det er vel i grunn det samme spørsmålet som miljøorganisasjonene også sitter med på slutten av nest siste dag av klimasøksmålet.
Plan for torsdag 12. november
Torsdag er siste dag i Høyesterett hvor regjeringsadvokat Wilhelmsen vil fortsette på sitt forsvar rundt gjennomgang av «faktum», det vil si at de vil argumentere for hvorfor staten mener at vedtakene rundt åpningen av Barentshavet sørøst og utlysning og tildeling av blokker gjennom 23. konsesjonsrunde er gyldige. Videre vil de argumentere for at de mener at staten allerede oppfyller tiltaksplikten i miljøparagrafen gjennom en rekke tiltak.
Dagen vil avsluttes med replikk og dublikk, hvor begge parter kommenterer hverandres hovedinnlegg. Dette blir den aller siste ordvekslingen i klimasøksmålet. Dommerne er ventet å avslutte med å si når dommen kommer.