Return to Content

Oppsummering fra fjerde dag i Høyesterett

Advokat Emanuel Feinberg startet fjerde dag med å argumentere for at dersom Høyesterett finner at miljøparagrafen ikke gir en rett til et levelig miljø som kan prøves i retten, så kan en slik rett utledes av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), artikkel 2 (rett til liv) og 8 (rett til privatliv, som har blitt brukt for å reise flere miljøsaker i Strasbourg). Staten mener at miljøorganisasjonene ikke kan anføre brudd på EMK, fordi det bare er enkeltpersoner, ikke organisasjoner, som kan gjøre dette. Feinberg påpekte derimot at organisasjoner kan føre saker på vegne av enkeltpersoner og at dette er etablert rettspraksis. Han minnet om at EMK skal sikre kollektiv beskyttelse av rettigheter, ikke bare at individer kan klage til domstolen i Strasbourg, og at dette er særlig viktig i klima- og miljøsaker.

Sekundært argumenterte Feinberg for at organisasjonenes medlemmer kan anføre brudd på EMK på vegne av medlemmene i organisasjonene, ettersom disse har rettigheter under EMK, og viste særlig til de unge medlemmene i Natur og Ungdom. Feinberg leste opp deler av partsforklaringen til Gaute Eiterjord, som var leder i NU da klimasøksmålet var til behandling i lagmannsretten. Eiterjord forklarte hvordan frykt for klimaendringene opptar ungdomsorganisasjonen, at medlemmer som bor på bondegård har måtte slakte dyr som følge av tørke, og om medlemmer som har opplevd skred på Svalbard.

Videre gikk advokat Cathrine Hambro gjennom miljøorganisasjonenes tolkning av EMK. Hun viste til at klimakrisen nærmer seg uopprettelige vippepunkter, terskler som vil endre jordas klima, og som utgjør en alvorlig risiko for menneskerettighetene. Risikoen er, som EMK krever, umiddelbar, selv om utslippene ikke fører til klimaskader med én gang. – En tidsinnstilt bombe er jo en bombe. Klimarisiko oppstår ved utslipp, selv om skaden ikke er umiddelbar, sa advokat Hambro. Til slutt nedla Hambro miljøorganisasjonenes påstand i saken, som den siste delen av miljøorganisasjonenes hovedinnlegg, som altså er at oljelisensene i 23. konsesjonsrunde er ugyldige.

Etter en kort pause var det regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds tur, som representerer staten. Sejersted anklaget miljøorganisasjonene for å egentlig mene at all norsk oljeeksport er i strid med EMK, ikke bare de som er saksøkt i denne saken. Han advarte mot konsekvensene av en seier for miljøorganisasjonene: – Om dette vedtaket om tildeling av oljelisenser blir kjent ugyldig, vil også en lang rekke andre vedtak være ugyldige, sa han. Han hevdet også at det ennå ikke hadde blitt påvist noen miljøskader fra lisensene i 23. konsesjonsrunde og at det ikke er noen særlig risikoer knyttet til oljeboring i Barentshavet sørøst utover de som gjelder andre steder på norsk sokkel. Konsekvenser for klimagassutslipp vil vurderes først når det blir gjort drivverdige funn, sa han.

Regjeringsadvokaten advarte mot å «rettsliggjøre» miljødebatten i Norge, som han karakteriserte som svært demokratisk levende. Videre argumenterte han for at utslippene fra norskprodusert olje og gass ikke er Norges rettslige ansvar når det eksporteres og brennes i utlandet. Ett av de viktigste argumentene her er at internasjonale klimaavtaler som Parisavtalen er bygget på å beregne innenlands utslipp.

Staten brukte brorparten av tiden fjerde dag på å argumentere for at miljøparagrafen i Grunnloven ikke innebærer en materiell rettighet, og viste blant annet til forarbeidene. Riktignok understreket Sejersted at partene er enige i at miljøparagrafen innebærer et viktig prinsipp, og at den har visse virkninger. Men staten holder fast ved at miljøparagrafen bare inneholder et grunnprinsipp, og ingen grense for hvilke miljøskader staten ikke kan tillate.

Plan for tirsdag 10. november

Tirsdag fortsetter regjeringsadvokat Fredrik Sejersted med sitt hovedinnlegg. Det er ventet at de da vil gå dypere inn i hvorfor staten mener at miljøparagrafen ikke gir rettigheter som kan prøves i retten, og etter hvert statens syn på tolkningen av EMK.

Del denne saken