Thomas Cottis fra Hedmark representerte i dag Naturvernforbundet i retten. Han har satt i gang en “faste for klimasøksmålet”-aksjon og spiser ikke før klimasøksmålet er omme.
Advokat Emanuel Feinberg startet dagen med å vise til at petroleumsselskaper gjennom konsesjonsrundene får enerett på både leting og utvinning av petroleum, og etter hvert “berettiget forventning” om inntekter. Ved å gå gjennom flere fagartikler viste han at det politiske handlingsrommet til å innskrenke petroleumsutvinning blir mindre jo lenger ut i prosessen man kommer. Man kan gjøre små endringer som å ta litt mer hensyn til lokal natur eller elektrifisere feltet, men man har ingen mulighet til å av klimahensyn si nei til selve utvinningen. Feinberg gikk inn på dette for å begrunne hvorfor det er vedtaket om 23. konsesjonsrunde som angripes fra miljøorganisasjonene. Vedtak om å tildele/ikke tildele utvinningstillatelser er den eneste praktiske måten å bestemme om det skal utvinnes eller ikke.
Videre gikk Feinberg gjennom om norsk klimapolitikk har vært og er god nok til å bøte på de skadevirkningene som utslipp fra petroleumsvirksomheten vil føre til. Her viste han til at Norge i lang tid har hatt mål om å redusere utslippene sine, men at svært lite har blitt gjort. Kvotekjøp er ikke nok. Han konkluderte med at 23. konsesjonsrunde har så store skadevirkninger for miljøet at det strider med Grunnloven § 112. Dette gjennom bidraget til nasjonale klimagassutslipp, globale klimagassutslipp og lokal miljøskaderisiko ved mulige akuttutslipp.
Resten av dagen omhandlet at oljetillatelsene er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil. Feinberg viste til at man etter petroleumsloven skal vurdere fordeler og ulemper ved petroleumsvirksomhet før man åpner et område, deriblant lønnsomhet. Han viste til forarbeider til endringer i petroleumsloven som viste at selv om man ikke har satt i gang leteboring, skal man altså vurdere lønnsomhet ved driftfasen på åpningstidspunktet. Feinberg viste også til at Stortingets energi- og miljøkomite la vekt på potensielle inntekter og ringvirkninger da de gikk inn for åpning av Barentshavet sørøst.
Her har det kommet nye, sjokkerende bevis i saken. I 2013 viste åpningsmeldingen for Barentshavet sørøst et stort potensiale på statlige inntekter mellom 280 og 50 milliarder. Saksøkerne har tidligere vist at det er store feil i dette regnestykket. Som det har kommet fram i høst har staten også hatt mer presise utregninger, som viste betydelig økonomisk risiko (mer om dette her). Disse ble hemmeligholdt.
Feinberg gikk gjennom hele hendelsesforløpet for denne skandalen, og viste til skriftlige forklaringer fra og interne e-poster i og mellom Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet. De viste at departementet gikk mot ønsker fra fagøkonomer i direktoratet og deres grundigere lønnsomhetsvurderinger. Disse vurderingene viste langt mer tvil om lønnsomheten enn det politikerne og offentligheten fikk presentert. Feinberg konkluderte med at det er blitt gjort feil i denne prosessen, inkludert at det ikke ble gjort noen vurdering av forbrenningsutslippet fra salg av olje og gass til utlandet, som kan ha innvirket på vedtaket om å begynne med oljeleting, og dermed at vedtaket er ugyldig.
Plan for mandag 9. november
Miljøorganisasjonenes advokater avslutter hovedinnlegget sitt og delen om 23. konsesjonsrunde som brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Regjeringsadvokaten starter sitt hovedinnlegg og starter med å snakke om miljø og klima som rettighet, statens syn på § 112 i Grunnloven, artikkel 2 og 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og internasjonale utviklingstrekk i rettssaker som dette.