Skip to content

Klimasøksmål

Vi har alle rett til et levelig klima §112

Menu
  • OM SØKSMÅLET
    • Derfor saksøker vi
    • Oppsummering fra retten
  • NYHETER
  • RETTSDOKUMENTER
    • HØYESTERETT
    • LAGMANNSRETTEN
    • TINGRETTEN
Menu
Høyesterett. Foto: Johanna Hanno

Oppsummering fra andre dag i Høyesterett

05.11.202005.11.2020

Med et nikk til den smeltende isskulpturen utenfor Høyesterett og temperaturer på 14 grader i november, fortsatte advokat Cathrine Hambro prosedyren på vegne av miljøorganisasjonene ved å beskrive det som “smått absurd” å ha en grunnlovsparagraf som skal beskytte etterslekten, men som staten ikke anser som en reell rettighetsbestemmelse.

Hambro begynte dagen med å forklare betydningen av Norges internasjonale klimaforpliktelser, særlig Parisavtalen. Forarbeider for Grunnlovens miljøparagraf, som begynte som § 110b i 1992 før den ble oppdatert som § 112 i 2014, lente seg på Brundtland-rapporten, og miljøorganisasjonene mener et internasjonalt perspektiv forblir relevant. Parisavtalen gir alle land felles, men differensiert, ansvar for å løse klimakrisa med høyest mulig ambisjonsnivå. Det er ikke mulig å beskytte «naturens produksjonsevne», som det heter i § 112, uten å sikre et levelig klima globalt. Alt dette tilsier at Norge, et rikt land med historisk store utslipp, må kutte mer enn gjennomsnittet globalt.0

Hambro forklarte hvorfor domstolene bør prøve vedtakene i 23. konsesjonsrunde intenst for å sikre rettighetene i § 112. Hun konkluderte at landets øverste dommere i praksis har én mulighet til å påvirke retningen for petroleumspolitikk under klimakrisa. Det må være slik at politikken utformes innenfor denne grensen, argumenterte hun; hvis ikke, er petroleumspolitikken fredet.

Flere av temaene som ble nevnt i rettssakens første to dager ble tatt videre av advokat Emanuel Feinberg. Han beskrev tre typer miljøskader – nasjonale utslipp, globale utslipp og lokal miljøskade – som må vurderes helhetlig av Høyesterett. Han understreket at klimakrisa allerede har store konsekvenser for Norge og at globale effekter naturligvis vil påvirke et lite, åpent land som Norge. 

Basert på forskning og byrdefordelingsprinsippene i Parisavtalen, argumenterer miljøorganisasjonene at Norges rettferdige andel av verdens klimadugnad er minst 60 prosent utslippskutt innen 2030 på vei mot netto nullutslipp i 2050. Men oljen fra tillatelsene tildelt i Barentshavet sørøst gjennom 23. konsesjonsrunde vil først komme på markedet etter 2030. Siden Norges petroleumspolitikk er å opprettholde et høyt utvinningsnivå, og oljesektorens utslipp utgjør cirka 15 millioner tonn CO2-utslipp årlig, vil produksjonsutslipp fra olje og gass snart fylle opp hele utslippsbudsjettet i landet. 

Men Feinberg forklarte at forbrenningsutslipp i utlandet fra eksportert olje og gass er enda større. Kun Qatar og Kuwait har høyere forbrenningsutslipp per person enn Norge. Mens det er vanskelig å si hvor stor nettoeffekt redusert norsk gassproduksjon vil ha (siden gass kan erstatte både kull og fornybart), utgjør cirka en tredjedel av norsk oljeeksport et rent tillegg til globale utslipp. Dette tilsier 60-200 millioner tonn CO2 totalt fra Barentshavet sørøst fra 2030 og fremover, noe som er så graverende at det strider mot § 112. Tidligere beskrev advokat Hambro statens argumentasjon om at forbrenningsutslipp ikke er relevant som en stor ansvarsfraskrivelse og som naturvitenskapelig helt irrelevant, siden norske borgere eksponeres like mye for risiko uavhengig av hvor utslipp skjer.

I tillegg kommer lokale miljørisikoer, forklarte Feinberg, siden tillatelsene er gitt i et rikt havområde med unik økologi og verneverdig natur. Både Miljødirektoratet og Polarinstituttet frarådet noen av tillatelsene som ble gitt i 23. konsesjonsrunde.

Til slutt kom Feinberg inn på lønnsomheten fra oljeboring i Barentshavet sørøst. En beregning gjort i 2013, avdekket i forkant av sakens ankomst i Høyesterett, viser at lønnsomheten var svært tvilsom i 2013, og at tillatelsene kan ha marginal eller negativ nåverdi. Dette vil utdypes fredag.

Plan for fredag 6. november

Fredag vil avsløringene rundt de hemmeligholdte beregningene av lønnsomheten fra olje i Barentshavet sørøst utdypes når advokatene beskriver saksbehandlingsfeil, som kommer etter diskusjonen av statens innsigelser og skadedempende tiltak. Advokatene vil også starte på siste del av hovedinnlegget, som omhandler oljelisensene som brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Search

Categories

  • Nyheter
  • Om søksmålet
  • Oppsummeringer fra retten
Follow us on Facebook

Recent Posts

  • Klimasøksmålet: Oljeforbud behandles i Høyesterett i mars 2025
  • Greenpeace og NU vant det nye klimasøksmålet
  • Følg det nye klimasøksmålet fra Oslo tingrett
  • Dommen: – Klimaet er rettsløst
  • Dommen i klimasøksmålet kommer tirsdag

Archives

  • mars 2025
  • februar 2024
  • november 2023
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • juni 2020
  • april 2020
  • februar 2020
  • januar 2020
  • november 2019
  • oktober 2019
  • september 2019
  • april 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • november 2017
  • februar 2017
  • januar 2017
  • november 2016
  • oktober 2016

Search

Recent Posts

  • Klimasøksmålet: Oljeforbud behandles i Høyesterett i mars 2025
  • Greenpeace og NU vant det nye klimasøksmålet
  • Følg det nye klimasøksmålet fra Oslo tingrett
  • Dommen: – Klimaet er rettsløst
  • Dommen i klimasøksmålet kommer tirsdag

Recent Comments

  • Slik foregår klimarettssaken 4.-12. november | Natur og Ungdom til Hvordan følge med på det historiske klimasøksmålet?
  • Klimasøksmålet slepp Høgsterett-rekning til Klimasøksmålet får fri sakførsel i Høyesterett
  • Klimarettssaken Dag 1 | besteforeldre mot global oppvarming til Oppsummering fra første dag i lagmannsretten
  • Klimarettssaken Dag 2 | besteforeldre mot global oppvarming til Oppsummering fra andre dag i lagmannsretten
  • – Vi har 10 år på oss til å halvere verdens klimagassutslipp | Naturpress til Oppsummering fra første dag i lagmannsretten

Archives

  • mars 2025
  • februar 2024
  • november 2023
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • juni 2020
  • april 2020
  • februar 2020
  • januar 2020
  • november 2019
  • oktober 2019
  • september 2019
  • april 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • november 2017
  • februar 2017
  • januar 2017
  • november 2016
  • oktober 2016

Categories

  • Nyheter
  • Om søksmålet
  • Oppsummeringer fra retten

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
Follow us on Facebook
© 2025 Klimasøksmål | Hjemmesidet er arkivert