Return to Content

OM SØKSMÅLET

Klimasøksmål Arktis er Norges første klimarettsak. Norske myndigheter vil bore etter olje i Arktis, og miljøorganisasjoner har tatt staten til retten for å stoppe dem. Saken skal opp for Borgarting lagmannsrett 5. november 2019.

Norske miljøorganisasjoner har saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112, som skal sikre vår og framtidige generasjoners rett til et levelig klima.

Grunnloven § 112 slår fast at borgerne har rett til et «miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares», og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten. I tillegg sier bestemmelsen at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Klimasøksmålet omhandler ti nye tillatelser til oljeleting i Barentshavet, som regjeringen tildelte oljeindustrien i 2016. Oljeboring her vil føre til omfattende klimagassutslipp i lang tid framover.

Første runde av rettssaken ble gjennomført i Oslo tingrett i november 2017. Ankesaken skal behandles Borgarting lagmannsrett i november 2019.

Hvem er vi?

Klimasøksmål Arktis er en åpen koalisjon av organisasjoner og enkeltpersoner som støtter rettssaken mot norsk oljeutvinning i Barentshavet.

Greenpeace og Natur og Ungdom er saksøkere, med Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet som partshjelpere. Advokatene Cathrine Hambro fra Wahl-Larsen Advokatfirma og Emanuel Feinberg fra advokatfirmaet Glittertind representerer saksøkerne i retten. Flere andre organisasjoner, som Spire og Concerned Scientists Norway, støtter søksmålet.

En arbeidsgruppe med representanter fra ulike organisasjoner, samt andre engasjerte enkeltpersoner, jobber for å fremme klimasøksmålet og skape oppmerksomhet om temaet gjennom aktiviteter, innsamlingsaksjoner og kampanjer.

Midlene som samles inn til Klimasøksmål Arktis forvaltes av Foreningen Grunnloven § 112 på vegne av flere organisasjoner.

Hvorfor saksøker vi staten?

Skal vi unngå katastrofale klimaendringer, må mesteparten av alt fossilt brensel som er oppdaget bli liggende i bakken. I stedet går regjeringen i stikk motsatt retning, og åpner for å lete etter enda mer olje og gass i våre mest sårbare naturområder.

Det er vår plikt å handle når politikerne svikter. Klimasøksmålet er folkets rettssak. Saken er fremmet for domstolen for å sikre ikke bare nordmenns, men alle menneskers, rett til et sunt miljø og et levelig klima.

 

Hva har vi oppnådd?

Søksmålet har fått stor oppmerksomhet verden over. Her er noe av det vi har oppnådd så langt:

Klimasøksmål Arktis har fått omfattende mediedekning og har bidratt til å sette klimaspørsmål på dagsordenen. Informasjon om hvor viktig det er å begrense oljeutvinning i Barentshavet har nådd ut til mange. For eksempel var Emma Thompson gjest hos Skavlan og snakket om søksmålet for et stort antall tv-seere.

Klimasøksmålet har skapt debatt og bidratt til at spørsmålet om framtidig oljeutvinning og behovet for omstilling har blitt et langt viktigere politisk tema enn tidligere. Klimasøksmålet har engasjert nye stemmer i klimadebatten, blant annet mange jurister.

Klimasøksmål Arktis har fått mange sterke støttespillere. Greta Thunberg, Leonardo DiCaprio, Emma Thompson og Karl Ove Knausgård er blant dem som støtter rettssaken og sier nei til oljeutvinning i Arktis.

Søksmålet og oppmerksomheten det har fått har bidratt til at det nå er en større andel av befolkningen som vil la olje ligge av hensyn til klimaet enn dem som ikke vil begrense utvinningen. Det politiske presset for å stanse letingen etter mer ny olje og gass er forsterket.

Utredninger og forberedelser til rettssaken har ført til ny kunnskap om Grunnlovens miljøparagraf, og gjør det enklere å bruke Grunnloven i andre saker som gjelder miljø og klima. Tingrettsdommen slår fast at Grunnloven § 112 er en rettighetsbestemmelse, og at klima er omfattet av bestemmelsen.

Klimasøksmål Arktis har generert lokal aktivitet og folkelig engasjement. Det har blitt avholdt en rekke ulike informasjons- og debattmøter, politiske markeringer og kulturelle arrangementer på ulike steder i landet.

Flere tusen givere har bidratt i en kronerulling for å finansiere klimasøksmålet. Første runde av innsamlingen høsten 2016 vant pris for vellykket crowdfunding.

Søksmålet har inspirert kunstnere. Morten Traaviks spektakulære teaterprosjekt «Århundrets rettssak», en klimarettssak om oljeutvinning i Barentshavet som utspilte seg i et amfiteater av is i Kirkenes i februar 2017, vant kritikerlagets teaterkritikerpris for 2016/2017.

Gjennom arbeidet med klimarettssaken er det avslørt slurv i statens arbeid med konsekvensutredninger knyttet til framtidig oljeutvinning. En regnefeil på 130 milliarder fra departementets side ble oppdaget først da økonomiforskere skrev en rapport om statens vurderinger av det økonomiske grunnlaget for konsekvensutredning på oppdrag fra saksøkerne i klimarettssaken.