Return to Content

Oppsummering fra rettens første dag

Makten over framtida vår ligger i deres hender!

Klimasøksmålet handler om oss unge sin fremtid og makten ligger i deres hender, sa Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom, henvendt til dommerne på første dag av klimarettssaken i Borgarting lagmannsrett.

Tirsdag 5. november startet ankesaken i klimasøksmålet hvor Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for utlysning av oljeblokker gjennom 23. konsesjonsrunde. Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon er partshjelpere i ankesaken som går for retten frem til 14. november.

Del 1: Innledningsforedrag fra advokatene

Rettens første dag begynte med miljøorganisasjonenes innledningsforedrag av advokatene Cathrine Hambro fra advokatfirmaet Wahl-Larsen og Emanuel Feinberg fra Glittertind. Deretter fortsatte statens innledning, ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Både regjeringsadvokaten og miljøorganisasjonenes advokater presenterte hovedargumentene som vil bli ført for retten og som de vil komme nærmere inn på i dagene som kommer.

Norge gjør ikke nok for å nå klimamålene

Da saken gikk for tingretten i 2017 argumenterte miljøorganisasjonene for at vedtaket om å lyse ut oljeblokker i 23. konsesjonsrunde var i strid med Grunnlovens miljøparagraf 112 og dermed ugyldig. De anførte argumenter langs to hovedlinjer: Hensynet til klimaet, og lokal sårbarhet. Også i ankesaken er det disse to hovedlinjene som er førende for argumentasjonen. I tillegg vil miljøorganisasjonene, som sist, vise at det er gjort en rekke saksbehandlingsfeil som også medfører at vedtaket er ugyldig.

I innledningsforedraget brukte Hambro og Feinberg mye tid på å forklare hvorfor vedtaket må kjennes ugyldig på bakgrunn av klimaargumentet. Hambro forklarte at temperaturen på kloden stiger og at denne temperaturstigningen på ingen måte er under kontroll. Til tross for Parisavtalens mål om å holde temperaturstigningen ned mot 1,5 grader, ligger man langt unna denne ambisjonen. Med klimapolitikken som føres i verden i dag vil vi få 3-4 grader oppvarming allerede om 70-80 år. Det er høyst tvilsomt om menneskeheten vil kunne tilpasse seg en slik utvikling. Denne saken handler derfor om å bevare samfunnet mest mulig slik det er, for barna våre og etterslekten. Ny produksjon av petroleum vil derimot undergrave rettsstaten og våre menneskerettigheter.

Miljøorganisasjonenes advokater trakk frem en rekke eksempler på hvordan norske myndigheter ikke har klart å oppfylle klimamålene de har satt seg. Advokatene viste til klimavitenskapen som er godt dokumentert og som slår fast at de påviste petroleumsreservene i verden allerede overstiger det vi kan bruke om vi skal klare å nå temperaturmålene i Parisavtalen. I en slik kontekst har det stor betydning at Norge åpner et nytt område med storstilt utvinning i Barentshavet. En utvinning av disse ressursene vil komme i tillegg til det som allerede er funnet i dag. Feltene vil heller ikke komme i drift før etter 2030, i strid med våre klimamål.

– Er det naturens og samfunnets tålegrenser som bør utfordres? Eller er det nye utvinningstillatelser for petroleum langt inn i fremtiden som skal utfordres? spurte Hambro.

Alle utslipp teller

I tingretten fikk miljøorganisasjonene medhold i at Grunnloven § 112 er en rettighetsbestemmelse. Det vil si at det finnes en grense eller en «materiell skranke» som overskrides dersom miljøkonsekvensene er alvorlige nok. Dommen fra tingretten ga imidlertid ikke miljøorganisasjonene medhold i at denne materielle skranken var overtrådt ved utlysningen av 23. konsesjonsrunde. I dommen står det blant annet at de aktuelle områdene ville stå for en «marginal» økning av norske klimagassutslipp. Dette gikk Hambro hardt imot:

– Alle utslipp, over hele kloden, er marginale. Marginale utslipp skaper klimakrisen. Er det lov å ødelegge kloden bare det skjer litt etter litt?

Det er i Norge det skjer

Tingretten mente heller ikke at norske myndigheter kan ta ansvar for utslippene som kommer fra forbrenningen av eksportert olje og gass, altså olje og gass som forbrennes i andre land. Miljøorganisasjonenes advokater forklarte hvorfor de ikke er enige i denne konklusjonen.

– Selv om utslippene forbrennes i andre land, så foregår selve handlingen (utvinningstillatelsene) som utløser disse utslippene i Norge. Å skulle overse at norsk oljeproduksjon fører til utslipp globalt er å late som at klimakrisen ikke eksisterer.

Oljevirksomhet: Norges viktigste industri?

Det var en langt mer ydmyk regjeringsadvokat vi fikk se i åpningsforedraget i lagmannsretten enn i tingretten. I tingretten i 2017 hevdet Sejersted at saksøkerne bedrev en «frirettslig kampanje» og et «sirkus» som ikke hørte hjemme i rettssalen. I dag var tonen en annen. Sejersted åpnet med å fortelle viktigheten av søksmålet som det første klimasøksmålet i norske domstoler. Søksmålet vil også ha stor betydning for den videre petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, som han omtalte som «Norges viktigste industri».

Regjeringsadvokaten bestred ikke faktagrunnlaget som saksøkerne legger frem om alvoret i klimakrisen, men er uenig i om man kan bruke Grunnloven § 112 til å sette en grense for norsk petroleumsvirksomhet. Regjeringsadvokaten mener at det ikke er grunnlag for å tolke inn en grense, eller materiell skranke, mot norsk oljeeksport i bestemmelsen. Han argumenterte blant annet med at det ikke er slik det internasjonale klimasamarbeidet er bygget opp i dag, og at ansvaret må ligge i det landet hvor utslippene skjer. Ettersom det allerede er iverksatt en rekke tiltak for de nasjonale utslippene av norsk oljeproduksjon mente Sejersted at statens tiltaksplikt etter § 112 tredje ledd i dette tilfellet er oppfylt. Advokat Hambro argumenterte på sin side at de tiltakene staten viser til ikke oppfyller målet, nemlig at utslippene ikke går ned.

Hvordan skal Grunnloven § 112 tolkes?

I første runde i tingretten var det stor uenighet mellom partene om hvordan man skal forstå tolkningen av Grunnlovens miljøparagraf. En oppsummering av uenigheten kan leses her. Også i denne runden opprettholder staten og den saksøkende part sine opprinnelige standpunkter. Miljøorganisasjonene mener at Grunnloven § 112 gir rettigheter, og dermed begrensninger for hva staten kan gjøre.

Regjeringsadvokaten på sin side mener at § 112 første ledd må ses på som en grunnsetning som ikke utløser noen slik plikt. Det er også uenighet mellom partene om hva denne plikten i tilfelle innebærer. Miljøorganisasjonene mener at den også innebærer å avstå fra visse handlinger, dersom disse kan være skadelige for et levelig miljø. Regjeringsadvokaten på sin side mener at det kun må være snakk om en såkalt “positiv” plikt, det vil si aktive handlinger som kan kompensere for negative miljøkonsekvenser og at staten dermed ikke plikter å avstå fra oljeboring i nord. Begge partene vil utdype disse argumentene mer i dagene som kommer.

Del 2: Partsinnlegg fra organisasjonene

I siste del av rettssakens første dag var det duket for partsinnlegg fra de saksøkende miljøorganisasjonene. Lederne fra organisasjonene forklarte hvorfor de mener at utlysningen av 23. konsesjonsrunde bryter med Grunnloven § 112 både i et klima- og et sårbarhetsperspektiv. Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, sa at hvis det er noe land i hele verden skal ta klimatrusselen, og de vitenskapelige fakta som slår fast at atmosfæren har en tålegrense, på alvor, så er det Norge:

– Siden Ekofisk kom i produksjon i 1971, har Norge i snart 50 år hentet opp over 15 milliarder tonn CO2, i form av olje og gass. Dette har tjent Norge godt, det har muliggjort en livsstil hvor vi har et mer enn dobbelt så høyt direkte karbonavtrykk per innbygger enn gjennomsnittsmennesket på jordkloden.

Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet, forklarte hvorfor organisasjonen har involvert seg som partshjelper i klimasøksmålet:

– Tildelingene i 23. konsesjonsrunde bryter med Grunnlovens bestemmelse om at både naturmangfoldet og produksjonsevnen bevares, også for framtidige generasjoner. Derfor har Naturvernforbundet gått inn som partshjelp i klimasøksmålet. Fordi vi ønsker å la naturen gå i arv. Fordi framtidige generasjoner skal kunne bo i et land med en rik og robust natur, også til havs. Fordi framtidige generasjoner skal kunne høste av havets rike fiskeressurser. Fordi vi skal være en nasjon som styrer i tråd med vitenskap og kunnskap, og ikke på oljeindustriens premisser.

Ungdom er skikkelig bekymra!

Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom, forklarte i sitt partsinnlegg hvorfor ungdom er opptatt av denne saken og hvordan det store gapet mellom de nødvendige tiltakene som trengs for å unngå katastrofale klimaendringer og den politikken som føres i dag påvirker dagens ungdom:

– For medlemmer i vår organisasjon så er ikke klima og naturkrisen noe fjernt. Barn og unge er skikkelig bekymra! Det er bare å snakke med helsesøstre og helsebrødre rundt omkring på skoler. Så får dere høre noe av det unge kommer mest og snakker om nå, det er statusen på verdens miljø. Det er det som opptar oss, det er det som bekymrer oss, det er det som gjør at vi ikke får sove om nettene. Det er stadig vanligere for unge å slite med psykiske plager på grunn av klimakrisa. Og dette ser vi også i egen organisasjon, at medlemmer opplever klimakrisa på nært hold. Vi har medlemmer i vår organisasjon som har opplevd at husdyrene på gården måtte slaktes på grunn av forkrisa i fjor sommer. Det var ikke nok for. Vi har medlemmer i vår organisasjoner som har opplevd at venner og kjente blir tatt av skred på Svalbard på grunn av tinende permafrost. Og den følelsen av at det allerede har gått så langt at tiltakene for å løse klimakrisa finnes, men ikke blir benyttet av politikerne, det mobiliserer ungdom som aldri før. Og det har vi sett gjennom dette året. Det er et vanvittig stort miljøengasjement blant barn og unge som for alvor tok av etter Greta Thunberg starta med klimastreikene sine. Det siste året har vi mobilisert flere unge til miljødemonstrasjoner enn noensinne før. Og jeg kan også nevne at Greta Thunberg har valgt å støtte dette klimasøksmålet. Og vi gjør det fordi vi ungdom opplever urett. Fordi vår grunnlovsfesta rett til et sunt og helsesant miljø blir ikke respektert. Vi som unge får ikke like stor mulighet som de voksne har hatt til å leve gode liv på denne kloden (..). Vi vil ha konkrete tiltak, ikke tomme løfter. Dette søksmålet handler om min framtid og framtida til alle barn og unge. Og den makta over vår framtid ligger i deres hender.

Del denne saken